Kommunikasjonsutfordringer

Klokka på veggen viser 15.25 i auditoriet på Grantreet skole. Lufta er varm og tett. Midt i rommet sitter Per og sover. Han prøver ikke en gang å skjule at han mener han har full rett til å ta seg en blund. Thomas retter prøver for harde livet, og håper at han ikke blir oppdaget av den innleide konsulenten som snart har snakket i halvannen time om en pedagogisk endring skolen skal gjøre. Det er andre gang hun besøker skolen, og hun tenker med skrekk og gru på sitt første besøk da alle bare satt der og virket svært likegyldige til denne nye, lovpålagte pedagogiske endringen hun snakket om. Dagen i dag er akkurat lik. Dessverre. Hanne og Astrid sitter på bakerste benk og surfer på nett. De gidder ikke en gang å late som om de følger med. På andre rad, derimot, rett bak ledelsen og de administrativt ansatte, sitter Berit, Truls og Åse og følger ivrig med på det som blir sagt. Truls tar til og med notater. Berit har lyst til å stille noen oppklarende spørsmål, men har jobbet ved skolen såpass lenge nå at hun kjenner til de holdningene som er i personalet; still spørsmål etter møtet. Som vanlig kommer det kommentarer titt og ofte fra Arne, en av skolens engasjerte lærere. Den stakkars foredragsholderen Karine blir stadig varmere i kinnene der hun prøver å få personalgruppa til å holde ut bare fem minutter til.

Kjenner du deg igjen? Kunne dette ha vært din skole? Min skole? Er det noen som har en slik opplevelse av personalmøtene ved arbeidsplassen sin?

Hva er utfordringen?
Kommunikasjonsutfordringen i dette konstruerte scenarioet fra Grantreet skole er at den innleide konsulenten Karine dessverre ikke når frem til de hun snakker til. Hvordan kan man kommunisere på en måte som gjør at sender (foredragsholderen) vet at hennes intenderte budskap (foredraget) har nådd fram til mottaker (personalgruppa ved skolen), slik det illustreres i Prosessmodellen.

Video 1: Prosessmodellen

Løsningen er toveis symmetrisk kommunikasjon, som kjennetegnes ved at man ønsker “å oppnågjensidig forståelse og læring, gjennom å forsøke å avdekke kjernen tiluenigheten (de styrende verdiene bak), men ikke for nødvendigvis å komme fremtil enighet”. Ved å forstå hverandre bedre kan man også lettere forstå hvorfor man er uenige. Hva burde de impliserte partene i det konstruerte scenariet ved Grantreet skole ha gjort for å få til en mer hensiktsmessig kommunikasjon?

Unngå halvannen times foredrag

Kommunikasjon må gå begge veier, og organisasjonen må oppdage ”hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i en organisasjon” (Arnulf & Peggy  2013, s. 101). Det ville vært mye mer hensiktsmessig hvis den innleide konsulenten hadde lagt opp til ”aktiv kunnskapsbygging i personalet” (Roald 2012, s. 106).  I Stortingsmelding 30 kan vi lese at skolen skal anses som en lærende organisasjon der skolens kompetanse må ”utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov”. For å lykkes med dette må læring fra toppen og ned kastes på bålet, gjensidig læring og forståelse må være målet, slik det illustreres i Wells’ læringssyklus.

Bilde 1: Wells' læringssyklus (Roald, 2012)

Målet er altså læring med høy intensjonalitet (Roald 2012, s. 106) der læringen foregår i fellesskap. Innsikt og kunnskapsbygging måtte hele tiden ha vært i fokus for alle de impliserte partene (Roald 2012).

Vær bevisst på mentale modeller
Kommunikasjon påvirkes av hvilke mentale modeller som styrer våre handlinger, altså hvilke ”dypt integrerte kulturer, antakelser eller tankebilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler”. Det er lett å komme inn i “uproduktive tankemønstre” (Arnulf & Peggy 2013, s. 153) som kan bli ”til hinder for konstruktiv utvikling og læring i skolen” hvis man ikke er seg bevisst disse mentale modellene i kommunikasjon med andre. Lærerne ved Grantreet skole burde ha endret sin innstilling til foredraget. Istedenfor å tenke at de har halvannen time hvor de kan ta seg en blund eller surfe på nett, bør de endre sine mentale modeller og være innstilt på at de faktisk kunne lære noe av den innleide konsulenten og i samhandling med kollegene.

Bruk dobbeltkretslæring
Foredragsholder Karine burde hatt et formøte med ledelsen og fagkoordinatorene før første foredrag der de kunne avklart hvilke mentale modeller som er gjeldende i deres kommunikasjon. Dette burde være en likeverdig dialog der det er lett for alle å komme med innspill (Berg 2013). Alle de tre partene (foredragsholderen, fagkoordinatorene og ledelsen) kunne snakket om hvilke utfordringer de forventet ved innføringen av nevnte lovpålagte pedagogiske endring, samt diskutere ulike løsninger for hvordan de kan møte disse utfordringene. Målet med samtalen må være å få til toveis symmetrisk kommunikasjon. Dette vil gi økt forpliktelse fra alle involverte parter, og er en god metode for å få de som løsningene gjelder med på laget.

Bilde 2: Dobbeltkretslæring (Argyris og Schøn)

Formøtet må deretter bli fulgt opp av et evalueringsmøte etter første foredrag, der de tre partene i kommunikasjonen bruker Argyris og Schøns modell for dobbelkretslæring som metode (Arnulf & Peggy , 2013). De må ikke bare nødvendigvis endre handling, men også endre styrende verdier. Til sist bør det være en evaluering av hele prosjektet. I disse samtalene er det essensielt at alle partene er åpen for at de muligens ikke har sett hele bildet, at de andre kan ha sett noe de har gått glipp av, og at uenighet og feil kan føre til lærdom (Arnulf & Peggy  2013, s. 156). Målet er nødvendigvis ikke enighet, men en dypere forståelse av hva som gikk galt i og hvordan partene kan endre seg for å forbedre kommunikasjonen og øke kunnskapsbyggingen (Roald 2012). Bruk aktiv lytting som metode. Personalgruppa kan også bli utfordret på å reflektere over egen nonverbal kommunikasjon og hvilke signaler det sendte ut til de andre i rommet.

Hva kan vi lære av det fiktive scenarioet fra Grantreet skole? 
Kommunikasjonsutfordringer kan løses med dialog og involvering. For å bli en lærende organisasjon er det viktig at skolen jobber med løsninger som inkluderer hele personalet istedenfor at nye satsingsområder bare blir bestemt ovenfra. Når det blir knute på tråden er det viktig å søke gjensidig forståelse og læring. Kun da kan man få til endring som forplikter og som fungerer.  

*********

Bilder: 

Bilde 1: Wells' læringssyklus, fra power point-presentasjon på forelesning med Knut Roald på BI i Oslo 23. februar 2015

Bilde 2: Dobbeltkretslæring, fra side 153 i Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn.Kommunikasjon for Ledere Og Organisasjoner. Bergen: Fagbokforl., 2014. Print. (Bildet er tatt fra Stine Pernille Raustøl personlige bildegalleri.)

Bøker:

Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn.Kommunikasjon for Ledere Og Organisasjoner. Bergen: Fagbokforl., 2014. Print.

Roald, Knut. Kvalitetsvurdering Som Organisasjonslæring: Når Skole Og Skoleeigar Utviklar Kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, 2012. Print.

Digitale tekster:

"Aktiv Lytting Og Respekt for Hverandre." - Helse- Og Oppvekstfag. Web. 27 Apr. 2015. http://ndla.no/nb/node/18730

"En Lærende Organisasjon."Læringsmiljøsenteret. Web. 27 Apr. 2015. http://laringsmiljosenteret.uis.no/organisasjon-og-ledelse/en-laerende-organisasjon/laerernes-og-skolens-laering-senges-fem-disipliner-article81702-12648.html

“God Kommunikasjon - Alle Tiders Kommunikasjon AS.” Alle tiders kommunikasjon. N.p., 2014. Web. 7 May 2015. http://www.alletiderskommunikasjon.no/2014/05/hva-er-god-kommunikasjon/

"Hva Er Ikke-verbal Kommunikasjon?" - Kommunikasjon Og Kultur 1. Web. 27 Apr. 2015. http://ndla.no/nb/node/55568?fag=6118

"Kommunikasjonsmodeller Og Forståelse." - Kommunikasjon Og Kultur 1. Web. 27 Apr. 2015. http://ndla.no/nb/node/21800?fag=6118

"St.meld. Nr. 030 (2003-2004)." Regjeringen.no. Web. 27 Apr. 2015. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-030-2003-2004-/id404433/?docId=STM200320040030000DDDEPIS&q=lærende organisasjon&navchap=1&ch=3

"Tenketing.net." » Mentale Modeller. Web. 27 Apr. 2015. http://tenketing.net/2008/04/03/mentale-modeller/

Video:

"Prosessmodellen." YouTube. YouTube. Web. 27 Apr. 2015. https://www.youtube.com/watch?v=rs9BvmkBSoA