Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Vi lever i informasjonssamfunnet, og den nye informasjonsteknologien har definitivt kommet for å bli. Skolens utfordring er å ”bruke digitale medier som mer enn et verktøy”. Digitale ferdigheter ble en grunnleggende ferdighet i alle fag med Kunnskapsløftet (LK06) og det har resultert i enorme endringer i skolen de siste ni årene. Vi lærere har blitt sendt på kurs for å lære hvordan vi kan bruke den digitale informasjonsteknologien i alle fag. De fleste elever i videregående skole har fått sin egen private laptop, skolene har investert i smarte tavler og forlagene lager smarte bøker. Vi kan lese om leseopplæring på nettbrett, læring via dataspill og bruken av omvendt undervisning, såkalte flipped classrooms. Men fører alle disse endringene til økt læring?

Vi må tenke nytt

Til tross for at det finnes mye forskning på at systematisk og pedagogisk bruk av IKT i skolen har ført til økt læring slik som i Kongsberg kommune, hevder hjerneforskeren Manfred Spitzer at det ikke finnes grundig nok forskning som viser at bruken av disse digitale verktøyene gir økt læring (Aftenposten Kultur, 21. nov. s.11). Vi kan lese i mediene at barn og unge sliter digitalt og mangler digital kompetanse. Ludvigsen-utvalget jobber nå med en analyse av fremtidens skole. Deres mandat er å "vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden." Vi må tenke nytt om hvordan vi bruker den digitale informasjonsteknologien. Clayton Christensen (2008) hadde rett da han sa at måten skolen “have employed computers has been perfectly predictable, perfectly logical – and, if transforming learning is the goal, perfectly wrong” (side 73). 

Video 1: Changing Education Paradigms

Snakk om det

I læreplanene for de ulike fagene beskrives hva det innebærer å inneha kompetanse i hver og en av de fem grunnleggende ferdighetene. En stikkprøve på personalrommet ved min skole viser at minoriteten av mine kolleger har brukt tid på å diskutere systematisk hva det vil si å ha digitale ferdigheter i fagene de underviser i. For at skolen skal være en lærende organisasjon må vi åpne opp for erfaringsdeling. Snakke om det. Prøve ut nye ting. Og huske å også å involvere elevene i denne samtalen.

”Old paradigms die hard”

(Sitat 1)

Alle kan lære nye ting, så sant det blir forklart rolig og ordentlig, og gjerne av kolleger istedenfor fra innleide eksterne konsulenter. Jeg tror følgende endringer i praksis (eller skal vi kalle det kjøreregler?) og kunnskapssyn kan gi økt læring og være med på å gi elevene den kompetansen de vil trenge i fremtiden.

 #1 Kreativitet uten Google
Hvor ble det av den gode, gammeldagse idémyldringen der elevene satt i grupper og lagde tankekart? Legg vekk datamaskinene og minn elevene på at de allerede besitter mye kunnskap og kreativitet. La dem finne fram til denne kreativiteten før de slippes løs på Internett.

#2 Internalisering av paratkunnskapen

Paratkunnskapen må internaliseres uten bruk av digitale medier. Det å ha kunnskap i dagens samfunn er ikke det samme som det var å ha kunnskap før Internett, smarttelefoner og trådløst nettverk. Detaljert kunnskap kan raskt finnes ved et enkelt søk på nettet, og mange elever ser ikke nytten av å faktisk lære for eksempel hovedsteder, dikt og årstall utenat. Men noe blir borte i elevenes dannelsesprosess når de må bruke Internett for å slå opp all kunnskap de trenger. 

Video 2: Kahoot!

Kahoot kan være et digitalt verktøy som hjelper med å befeste paratkunnskapen Det er viktig at elevene lærer seg en basiskunnskap som må internaliseres i dem, og som de deretter kan finne frem når det trengs. Et eksempel kan være når de øver på å snakke sitt andre fremmedspråk. Da nytter det ikke å måtte slå opp alle verbformene de trenger i en digital ordbok. Hvordan ville flyten i en slik samtale vært?

#3 Få oversikt over fagstoffet

Hjelp elevene med å se helheten i stoffet de jobber med uten bruk av digitale verktøy. Mangelen på paratkunnskap gjør at det kan bli vanskelig å få oversikten over for eksempel krigsforløpet til andre verdenskrig dersom elevene må slå opp hver eneste hendelse. I historie kan elevene bruke Internett til å finne informasjon om et hendelsesforløp de studerer, og deretter kan de lage en tidslinje med farget papir, tusjer og bilder, og henge opp tidslinjen i klasserommet. Eventuelt kan det faglige stoffet henges opp som en oppslagstavle i klasserommet. 

Bilde 1: Oppslagstavle produsert av 7. klasse ved Aloha College i Spania, i mai 2012. Stine Pernille Raustøl (til venstre) og hennes kollega ved Aloha College, Louise Allen (til høyre).

#4 Kritisk tilnærming til kunnskap 

Elevene må reflektere over hvem som eier informasjonen de finner på Internett. Som språklærer oppfordrer jeg alltid elevene mine til å bruke digitale ordbøker når de står fast, og for å sjekke for eksempel bøyningsmønstre og kollokasjoner. Jeg lager en liste til dem med hvilke ordbøker som er gode, men det viser seg dessverre at de ofte allikevel tyr til Google Translate. Vi må lære elevene å stille seg kritiske til kunnskapen de finner på nett. Hvem redigerer ordbøkene de bruker? Hva er forskjellen på en artikkel de finner på Store Norske Leksikon og Wikipedia? Hvordan finner vi informasjon om hvem som redigerer disse sidene? Disse spørsmålene er det viktig at elevene reflekterer over.

 
(I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg mer om kritisk tilnærming til informasjonen vi finner på Internett.)

#5 Verdsette lærebøkene

Lærebøkene er også gode kilder til kunnskap. Lærebøkene som lages til de ulike fagene har vært gjennom mange redigerings- og kontrollprosesser før de kommer ut på markedet. 

Bilde 2: Lærebøker. llustrasjonsfoto fra Blindern vgs.

Jeg er tilhenger av å bruke ulike kilder for å tilegne seg ny kunnskap, men jeg mener at vi ikke må glemme at de ulike lærebøkene også kan brukes i undervisningen til tross for at ”bok er ut og skjerm er inn".

Veien videre

Det har gått for langt i skolen nå, og mange lærere bruker IKT mer som et verktøy enn å faktisk utnytte mulighetene som finnes. Vi må endre praksis og sørge for at elevene ikke er avhengige av en datamaskin eller smarttelefon for å tilegne seg kunnskap, men at de også har en basiskunnskap i alle fag. Når paratkunnskapen er internalisert tror jeg vi vil kunne utdanne elever som er i stand til å løse problemer vi ennå ikke vet om. Det blir spennende å lese Ludvigsen-utvalgets innstilling i juni 2015.

**********

Bilder: 

Bilde 1: Oppslagstavle. Fra Aloha College i Spania, mai 2012. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Louise Allen og Fiona Del Aguila (Head of Department ved Aloha College). Fra Stine Pernille Raustøls private fotogalleri. Fotograf: Fiona Del Aguila.

Bilde 2: Lærebøker. Illustrasjonsfoto, tatt på Blindern vgs 12. mai 2015. Fra Stine Pernille Raustøls private fotogalleri. Fotograf: Stine Pernille Raustøl 


Bøker:

Disrupting class: how disruptive innovation will change the way the world learns. Clayton Christensen, Michael Horn, Curtis Johnson - McGraw-Hill - 2008

Grown up digital: how the net generation is changing your world. Don Tapscott - McGraw-Hill - 2009

Digitale tekster: 

"Blogg." Barn Og Unge Mangler Digital Kompetanse. Web. 27 Apr. 2015.http://blogg.iktsenteret.no/content/20140930/barn-og-unge-mangler-digital-kompetanse

"Doc's Flipped Classroom!" Doc's Flipped Classroom! Web. 27 Apr. 2015.http://docsflippedclassroom.weebly.com/

"En Fjerdedel Av Norske 14-åringer Sliter Digitalt." NRK. Web. 27 Apr. 2015.http://www.nrk.no/norge/en-fjerdedel-av-norske-14-aringer-sliter-digitalt-1.12054360

"Filmer Om IKT I Læring Og Undervisning." Senter for IKT I Utdanningen. Web. 27 Apr. 2015.http://iktsenteret.no/ressurser/effekter-av-nettbrett-pa-skoleniva

"Fordeler Ved Dataspill." - Dataspill I Skolen. Web. 27 Apr. 2015.http://dataspilliskolen.no/fordeler-ved-dataspill

"Forside | Computerworld." Computerworld. Web. 27 Apr. 2015.http://www.cw.no/#!/artikkel/ipad/laerebrett-entusiastene

"Google Oversetter." Google Oversetter. Web. 27 Apr. 2015. https://translate.google.no/

"Informasjonssamfunn – Store Norske Leksikon." Store Norske Leksikon. Web. 27 Apr. 2015.https://snl.no/informasjonssamfunn

"Kunnskapsløftet." Udir.no -. Web. 27 Apr. 2015. http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/

"Ludvigsen-utvalget."Fremtidens Skole. Web. 27 Apr. 2015.http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/

"Læreplaner." Udir.no -. Web. 27 Apr. 2015. http://www.udir.no/lareplaner/

"Manfred Spitzer." - Wikipedia. Web. 27 Apr. 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Manfred_Spitzer

"Prinsipper for Opplæringen."Regjeringen.no. Web. 27 Apr. 2015. https://www.regjeringen.no/nb/dokument/dep/kd/hoeringer/hoeringsdok/2006/horing-ny-del-ii-til-lareplanverket-for-/3/id98452/

“Rammeverk For Grunnleggende Ferdigheter.”Udir.no -. N.p., n.d. Web. 12 May 2015. http://www.udir.no/lareplaner/forsok-og-pagaende-arbeid/lareplangrupper/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/ 

"#Skolehverdagen: Bok Er Ut, Skjerm Er Inn." VG. Web. 27 Apr. 2015.http://www.vg.no/forbruker/teknologi/skole-og-utdanning/skolehverdagen-bok-er-ut-skjerm-er-inn/a/23332833/

"Smart Tavle." - Gyldendal. Web. 27 Apr. 2015. http://www.smarttavle.no/

"Stine På BI.": Hva Er Hindringene for God Bruk Av IKT I Utdanningen? Web. 27 Apr. 2015.http://maisybc.blogspot.no/2014/10/hva-er-hindringene-for-god-bruk-av-ikt.html

"Store Norske Leksikon." Store Norske Leksikon. Web. 27 Apr. 2015. http://www.snl.no/

"Tyske Hjerneforskere Avkles Av Norsk Intelligensia!"Dagbladet.no. Web. 27 Apr. 2015. http://www.dagbladet.no/2014/10/31/kultur/meninger/debatt/kronikk/barn/36004311/

"Velkommen." Wikipedia NO. Web. 27 Apr. 2015. http://wikipedia.no/

Sitater: 

Sitat 1: Grown up digital: how the net generation is changing your world Don Tapscott - McGraw-Hill - 2009, side 128

Trykte kilder:

Aftenposten Kultur, 21. november 2014

Video:

Video 1: “RSA Animate - Changing Education Paradigms.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 12 May 2015. https://www.youtube.com/watch?v=zdzfcdgpl4u

Video 2: “Kahoot.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 12 May 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=zypx6qp7fzu>