"Everyone shines given the right lighting".

Nyere forskning viser at personlighet har større påvirkning på læring enn intelligens. Kan skolen dra nytte av personlighetstester som femfaktormodellen og Carl Jungs typeteori for å øke elevenes læring? Vil samarbeidet i personalet kunne bli mer effektivt hvis man kartlegger de ansattes personlighetstyper og bruker disse aktivt i hverdagen? Jeg tror svaret er ja.

"With respect to learning, personality is more useful than intelligence for 
guiding both students and teachers." 

Dr. Arthur Poropat
[Sitat 1]

Er vi virkelig så forskjellige? 

Hva er det som gjør at Kari og Ola kaster seg over oppgaver med stor iver? De diskuterer med sidemannen, og er svært engasjerte. Entusiasmen er stor! Per, Pål og Espen, derimot, trenger å få forklart instruksene flere ganger, og vil gjerne lese nøye gjennom instruksen en gang til før de svarer på oppgaven. Hvorfor har vi en slik ulik tilnærming til oppgaveløsning? Hvis man skal tro Carl Jungs typeindex, er Kari og Ola ekstroverte, mens Per, Pål og Espen er introverte. 

Vi har ulike personlighetspreferanser
Ved å bli bevisst på hva slags type personlighet vi selv og andre har, kan vi tilrettelegge for nok variasjon slik at vi får til et samarbeid der den enkelte får benyttet egen kompetanse, og der man forstår egne styrker og svakheter i gruppen. Jungiansk typeindex (nevnt over) måler menneskers preferanser langs fire "hovedlinjer" (dimensjoner) i personligheten:

1. Energi – retning på personens energi. (Ekstroversjon – Introversjon.)
2. Opplevelse – hvordan vi oppfatter informasjon. (Sansning – Intuisjon.)
3. Avgjørelse – hvordan vi vurderer og beslutter. (Tenkning – Følelse.)
4. Livsstil – hvordan vi foretrekker å innrette oss. (Avgjørelse – Opplevelse.)

Kort forklart kan man si at vi har alle en ulik preferanse innen de fire hovedlinjene, og vi har en tendens til å bruke den ene mer enn den andre. Et eksempel kan være at vi tar har en tendens til å ta beslutninger mer basert på tenkning enn på følelser. Vi har én preferanse i hver av de fire hovedlinjene, og dette kan gi 16 ulike kombinasjoner av preferanser. Resultatet av mine svar var at jeg er en ENFP, altså Ekstrovert, Intuisjon, Følelse og Opplevelse. Men hvordan kan vi så bruke bevissthet om personlighetstyper i undervisningen? 

Ta hensyn til de ulike typene

For meg var det en aha-opplevelse å få lære om disse personlighetspreferansene. Plutselig forsto jeg litt mer av hvorfor enkelte av mine elever oppfører seg som de gjør i klasserommet. Susan Cain hevder i videoen nedenfor og i boksuksessen ”Quiet” at de fleste skoler og arbeidsplasser er tilrettelagt for ekstroverte, med et sterkt fokus på samarbeidslæring og refleksjon i fellesskap. Introverte personer, derimot, tenker best når de er for seg selv og trenger tid og ro til å fordype seg i det de arbeider med (Ringstad og Ødegård 2001, s. 15). Det tas ikke nok hensyn til introverte i skolen.

Vi må variere undervisningen nok slik at vi tar hensyn til begge typer personlighet. Det er allikevel viktig å huske på at dette kun er preferanser, og mange mener at introverte må lære å kommunisere i en verden der kommunikasjon er alfa og omega. Allikevel mener jeg det er viktig at en tydelig ekstrovert lærer som meg selv lærer meg å gi nok variasjon i undervisningen slik at jeg også gir de introverte en sjanse til å ta inn stoffet på sin måte. Hvis en elev alltid vil jobbe på grupperommet så kan det faktisk hende at han er introvert og trenger fred og ro rundt seg. 

"Teachers who vary their teaching styles after learning about personality type often find they can motivate and teach a wider range of students, because they are developing diverse approaches that better meet the needs of all students."
[Sitat 2]

Personlighetstyper og en praktisk gruppeoppgave
Uken før påske var studentene ved ”Ledelse i skolen” på BI samlet til to dager med forelesning og seminar der det ble gjennomført ledertrening basert på studentenes egne ledelsesprofiler. Dag to begynte med at vi ble delt inn i grupper og først brukte en del tid på å snakke om våre personlighetspreferanser og hvilke styrker og utfordringer teamet vårt ville ha før gruppeoppgaven ble utdelt.

Bilde 1: Min gruppe og vår 4,05 meter lange marihønebro

I et team har man ulike roller, men man kan også ta roller dersom ens vante rolle er tatt av noen andre . Teamkompasset beskriver åtte teamroller og plasserer Jungs typer i disse rollene.

Bilde 2: Teamkompasset og Jungs personlighetstyper

Det at vi brukte tid på å snakke om de ulike personlighetspreferansene i teamet og deretter plasserte dem i Teamkompasset (Bilde 3, over) før oppgaven ble utdelt, gjorde at vi var godt forberedt på hvem som kom til å ta de ulike rollene da vi endelig fikk vite hva vi skulle gjøre. 
Vi skulle bygge en ”marihønebro” etter visse kriterier. Det var en god spredning av de ulike rollene, og vi fylte disse rollene stort sett som forventet. 

Bilde 3: ENFP. Nytenkerne. Marihønebroa.

For de to nytenkerne mistet oppgaven raskt nyhetsverdi, og det ble kjedelig (Ringstad og Ødegård 2001, s. 58). Etter at bruene var målt opp og vinneren var kåret reflekterte vi over hvorfor det gikk som det gikk.

Hva lærte vi av marihønebroa? 

I min gruppe opplevde vi at alles handlinger og reaksjoner på svært mange måter kunne kobles til våre personlighetspreferanser. Vi hadde brukt tid på å snakke om våre styrker og svakheter, og hadde på forhånd prøvd å forutse hvordan dette ville vises i praksis. Og det ble ofte slik vi hadde forutsett. Ett spørsmål som for øvrig dukket opp var: 

Ville vi ha løst oppgaven på samme måte dersom vi ikke hadde kjent hverandre og hverandres personlighetspreferanser? 

Den neste gruppeoppgaven ga oss svaret: nei. (Mer om denne oppgaven i et senere blogginnlegg.)

Hva er overføringsverdien til vår arbeidshverdag?

For å få til en god gruppeprosess er det viktig å snakke om forventninger, roller og mål før man setter i gang med arbeidet. Hvis din skole har anledning til det, vil jeg anbefale dere å jobbe med Jungs persontypeindex for å få til et enda bedre samarbeid mellom personalet, og en enda tydeligere ledelse. Det vil også kunne være hensiktsmessig å tenke etter hva slags preferanser elevene dine har, og tilrettelegge deretter. 

*********************************************************************
Kildeliste

Bøker:

Ringstad, Hallvard E. og Thor Ødegård. 2012. Typeforståelse: Jungs typepsykologi - en praktisk innføring. Bergen: Optimas.


Digitale tekster:
Christensen, Bo, "Bedre å være flittig enn smart", Forskning.no, http://forskning.no/hjernen-psykologi-skole-og-utdanning/2015/02/personlighet-pavirker-karakterene-mer-enn-intelligens Lesedato 31.03.2015

Lahey, Jessica, "Introverted Kids Need to Learn to Speak up at School", The Atlantic, http://www.theatlantic.com/national/archive/2013/02/introverted-kids-need-to-learn-to-speak-up-at-school/272960/ Lesedato 30.03.2015

Optimas, "Hva kan vi bruke JTI til?", http://www.optimas.no/jtibruk.htm Lesedato 31.03.2015

Optimas, "Den Jungianske Typeindex", http://www.optimas.no/jti_jung.htm Lesedato 31.03.2015

SAPA Project Model, Five-Factor Model, http://www.personalityresearch.org/bigfive.html Lesedato 31.03.2015  

Skre, Ingunn B., "Introvert", Store Norske Leksikon, https://snl.no/introvert Lesedato 31.03.2015

Skre, Ingunn B., "Ekstrovert", Store Norske Leksikon, https://snl.no/ekstrovert Lesedato 31.03.2015 

Skre, Ingunn B., "Personlighet", Store Norske Leksikon, https://snl.no/personlighet Lesedato 31.03.2015

The Power of Introverts, "About the Author", http://www.thepowerofintroverts.com/about-the-author/ Lesedato 31.03.2015 

White, Genevieve, "Seen but not heard: the introverts in our classrooms", The Guardian,  http://www.theguardian.com/teacher-network/teacher-blog/2012/may/02/introverts-classrooms-education Lesedato 31.03.2015 

Wikipedia, "Jungiansk typeindeks", http://no.wikipedia.org/wiki/Jungiansk_typeindeks Lesedato 31.03.2015

Wikipedia, "Personlighetstype", http://no.wikipedia.org/wiki/Personlighetstype Lesedato 09.04.2015

Wikipedia, "Quiet: The Power of Introverts in a World that Can't Stop Talking", http://en.wikipedia.org/wiki/Quiet:_The_Power_of_Introverts_in_a_World_That_Can%27t_Stop_Talking Lesedato 31.03.2015

Video:

Cain, Susan, "The Power of Introverts", TED.com,  http://www.ted.com/talks/susan_cain_the_power_of_introverts Lesedato 30.03.2015

Sitat

Tittel: “Manifesto, By Susan Cain.” The Power of Introverts RSS. N.p., n.d. Web. 12 May 2015. http://www.thepowerofintroverts.com/sixteen-things-i-believe/

Sitat 1: Griffith University, http://app.griffith.edu.au/news/2014/12/22/personality-outsmarts-intelligence-at-school/ Lesedato 31.03.2014

Sitat 2: The Myers & Briggs Foundation, http://www.myersbriggs.org/type-use-for-everyday-life/type-and-learning/ Lesedato 09.04.2015

Bilder
Bilde 1: Bilde hentet fra Stine Pernille Raustøls private bildegalleri, tatt 24. mars 2015. Fotograf: Camilla Landsverk.

Bilde 2: Einarsen, Lars Asle. "Teamrollene og Jung-typene". Illustrasjon. Presentert på forelesning i studiet "Ledelse i skolen" på BI Oslo 24. mars 2015.

Bilde 3: Bilde hentet fra Stine Pernille Raustøls private bildegalleri, tatt 24. mars 2015. Fotograf: Camilla Landsverk.

Kommunikasjonsutfordringer

Klokka på veggen viser 15.25 i auditoriet på Grantreet skole. Lufta er varm og tett. Midt i rommet sitter Per og sover. Han prøver ikke en gang å skjule at han mener han har full rett til å ta seg en blund. Thomas retter prøver for harde livet, og håper at han ikke blir oppdaget av den innleide konsulenten som snart har snakket i halvannen time om en pedagogisk endring skolen skal gjøre. Det er andre gang hun besøker skolen, og hun tenker med skrekk og gru på sitt første besøk da alle bare satt der og virket svært likegyldige til denne nye, lovpålagte pedagogiske endringen hun snakket om. Dagen i dag er akkurat lik. Dessverre. Hanne og Astrid sitter på bakerste benk og surfer på nett. De gidder ikke en gang å late som om de følger med. På andre rad, derimot, rett bak ledelsen og de administrativt ansatte, sitter Berit, Truls og Åse og følger ivrig med på det som blir sagt. Truls tar til og med notater. Berit har lyst til å stille noen oppklarende spørsmål, men har jobbet ved skolen såpass lenge nå at hun kjenner til de holdningene som er i personalet; still spørsmål etter møtet. Som vanlig kommer det kommentarer titt og ofte fra Arne, en av skolens engasjerte lærere. Den stakkars foredragsholderen Karine blir stadig varmere i kinnene der hun prøver å få personalgruppa til å holde ut bare fem minutter til.

Kjenner du deg igjen? Kunne dette ha vært din skole? Min skole? Er det noen som har en slik opplevelse av personalmøtene ved arbeidsplassen sin?

Hva er utfordringen?
Kommunikasjonsutfordringen i dette konstruerte scenarioet fra Grantreet skole er at den innleide konsulenten Karine dessverre ikke når frem til de hun snakker til. Hvordan kan man kommunisere på en måte som gjør at sender (foredragsholderen) vet at hennes intenderte budskap (foredraget) har nådd fram til mottaker (personalgruppa ved skolen), slik det illustreres i Prosessmodellen.

Video 1: Prosessmodellen

Løsningen er toveis symmetrisk kommunikasjon, som kjennetegnes ved at man ønsker “å oppnågjensidig forståelse og læring, gjennom å forsøke å avdekke kjernen tiluenigheten (de styrende verdiene bak), men ikke for nødvendigvis å komme fremtil enighet”. Ved å forstå hverandre bedre kan man også lettere forstå hvorfor man er uenige. Hva burde de impliserte partene i det konstruerte scenariet ved Grantreet skole ha gjort for å få til en mer hensiktsmessig kommunikasjon?

Unngå halvannen times foredrag

Kommunikasjon må gå begge veier, og organisasjonen må oppdage ”hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i en organisasjon” (Arnulf & Peggy  2013, s. 101). Det ville vært mye mer hensiktsmessig hvis den innleide konsulenten hadde lagt opp til ”aktiv kunnskapsbygging i personalet” (Roald 2012, s. 106).  I Stortingsmelding 30 kan vi lese at skolen skal anses som en lærende organisasjon der skolens kompetanse må ”utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov”. For å lykkes med dette må læring fra toppen og ned kastes på bålet, gjensidig læring og forståelse må være målet, slik det illustreres i Wells’ læringssyklus.

Bilde 1: Wells' læringssyklus (Roald, 2012)

Målet er altså læring med høy intensjonalitet (Roald 2012, s. 106) der læringen foregår i fellesskap. Innsikt og kunnskapsbygging måtte hele tiden ha vært i fokus for alle de impliserte partene (Roald 2012).

Vær bevisst på mentale modeller
Kommunikasjon påvirkes av hvilke mentale modeller som styrer våre handlinger, altså hvilke ”dypt integrerte kulturer, antakelser eller tankebilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler”. Det er lett å komme inn i “uproduktive tankemønstre” (Arnulf & Peggy 2013, s. 153) som kan bli ”til hinder for konstruktiv utvikling og læring i skolen” hvis man ikke er seg bevisst disse mentale modellene i kommunikasjon med andre. Lærerne ved Grantreet skole burde ha endret sin innstilling til foredraget. Istedenfor å tenke at de har halvannen time hvor de kan ta seg en blund eller surfe på nett, bør de endre sine mentale modeller og være innstilt på at de faktisk kunne lære noe av den innleide konsulenten og i samhandling med kollegene.

Bruk dobbeltkretslæring
Foredragsholder Karine burde hatt et formøte med ledelsen og fagkoordinatorene før første foredrag der de kunne avklart hvilke mentale modeller som er gjeldende i deres kommunikasjon. Dette burde være en likeverdig dialog der det er lett for alle å komme med innspill (Berg 2013). Alle de tre partene (foredragsholderen, fagkoordinatorene og ledelsen) kunne snakket om hvilke utfordringer de forventet ved innføringen av nevnte lovpålagte pedagogiske endring, samt diskutere ulike løsninger for hvordan de kan møte disse utfordringene. Målet med samtalen må være å få til toveis symmetrisk kommunikasjon. Dette vil gi økt forpliktelse fra alle involverte parter, og er en god metode for å få de som løsningene gjelder med på laget.

Bilde 2: Dobbeltkretslæring (Argyris og Schøn)

Formøtet må deretter bli fulgt opp av et evalueringsmøte etter første foredrag, der de tre partene i kommunikasjonen bruker Argyris og Schøns modell for dobbelkretslæring som metode (Arnulf & Peggy , 2013). De må ikke bare nødvendigvis endre handling, men også endre styrende verdier. Til sist bør det være en evaluering av hele prosjektet. I disse samtalene er det essensielt at alle partene er åpen for at de muligens ikke har sett hele bildet, at de andre kan ha sett noe de har gått glipp av, og at uenighet og feil kan føre til lærdom (Arnulf & Peggy  2013, s. 156). Målet er nødvendigvis ikke enighet, men en dypere forståelse av hva som gikk galt i og hvordan partene kan endre seg for å forbedre kommunikasjonen og øke kunnskapsbyggingen (Roald 2012). Bruk aktiv lytting som metode. Personalgruppa kan også bli utfordret på å reflektere over egen nonverbal kommunikasjon og hvilke signaler det sendte ut til de andre i rommet.

Hva kan vi lære av det fiktive scenarioet fra Grantreet skole? 
Kommunikasjonsutfordringer kan løses med dialog og involvering. For å bli en lærende organisasjon er det viktig at skolen jobber med løsninger som inkluderer hele personalet istedenfor at nye satsingsområder bare blir bestemt ovenfra. Når det blir knute på tråden er det viktig å søke gjensidig forståelse og læring. Kun da kan man få til endring som forplikter og som fungerer.  

*********

Bilder: 

Bilde 1: Wells' læringssyklus, fra power point-presentasjon på forelesning med Knut Roald på BI i Oslo 23. februar 2015

Bilde 2: Dobbeltkretslæring, fra side 153 i Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn.Kommunikasjon for Ledere Og Organisasjoner. Bergen: Fagbokforl., 2014. Print. (Bildet er tatt fra Stine Pernille Raustøl personlige bildegalleri.)

Bøker:

Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn.Kommunikasjon for Ledere Og Organisasjoner. Bergen: Fagbokforl., 2014. Print.

Roald, Knut. Kvalitetsvurdering Som Organisasjonslæring: Når Skole Og Skoleeigar Utviklar Kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, 2012. Print.

Digitale tekster:

"Aktiv Lytting Og Respekt for Hverandre." - Helse- Og Oppvekstfag. Web. 27 Apr. 2015. http://ndla.no/nb/node/18730

"En Lærende Organisasjon."Læringsmiljøsenteret. Web. 27 Apr. 2015. http://laringsmiljosenteret.uis.no/organisasjon-og-ledelse/en-laerende-organisasjon/laerernes-og-skolens-laering-senges-fem-disipliner-article81702-12648.html

“God Kommunikasjon - Alle Tiders Kommunikasjon AS.” Alle tiders kommunikasjon. N.p., 2014. Web. 7 May 2015. http://www.alletiderskommunikasjon.no/2014/05/hva-er-god-kommunikasjon/

"Hva Er Ikke-verbal Kommunikasjon?" - Kommunikasjon Og Kultur 1. Web. 27 Apr. 2015. http://ndla.no/nb/node/55568?fag=6118

"Kommunikasjonsmodeller Og Forståelse." - Kommunikasjon Og Kultur 1. Web. 27 Apr. 2015. http://ndla.no/nb/node/21800?fag=6118

"St.meld. Nr. 030 (2003-2004)." Regjeringen.no. Web. 27 Apr. 2015. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-030-2003-2004-/id404433/?docId=STM200320040030000DDDEPIS&q=lærende organisasjon&navchap=1&ch=3

"Tenketing.net." » Mentale Modeller. Web. 27 Apr. 2015. http://tenketing.net/2008/04/03/mentale-modeller/

Video:

"Prosessmodellen." YouTube. YouTube. Web. 27 Apr. 2015. https://www.youtube.com/watch?v=rs9BvmkBSoA