Friday, 28 November 2014

Are you ready?

[Obs! Denne bloggposten er ikke del av vurderingen i studiet ”Ledelse i skolen” på BI.]

Det er stinn brakke. Mange har kommet hele 30 minutter før tiden, bare for å få god plass. Timen var fullbooket for to dager siden. Musikken suser i bakgrunnen, i et behagelig lydnivå. Det er tydelige tegn på at instruktøren (vi kaller ham M.) allerede har vært i rommet for å gjøre seg klar: musikk, utstyr, vannflaske. Så kommer M. gående inn, smiler, sier hei, tuller og tøyser. Ønsker alle velkommen. Går rundt og samler inn påmeldingslappene til alle som har vært så heldige å få plass på timen hans. Han smiler, ser deg inn i øynene, og sier hei. Han tuller litt med dem han kjenner, og sprer glede bare ved sin energiske måte.

For et par dager siden var det vikar. En helt ny instruktør. Vi kaller ham J. Han sto ved døren inn til timen og samlet inn påmeldingslappene. Han bevegde seg sindig og rolig. Han så deg ikke inn i øynene. Da han ønsket velkommen var det igjen uten energi. Som om det siste han hadde lyst til å gjøre denne dagen var å være instruktør for denne timen. Vi er bortskjemt med svært gode og energiske instruktører, og jeg prøvde hele tiden å fortelle meg selv at jeg måtte gi J. en sjanse. Han ga oss hvilepause de siste 20 sekundene av hver sang og jeg måtte virkelig jobbe med min indre motivasjon for å få noe ut av denne timen..

Hva har så alt dette å gjøre i en blogg om ledelse i skolen, tenker du kanskje nå?

Jo, i løpet av timen tenkte jeg: Hva kan jeg lære av dette? På hvilken måte kan jeg bruke min erfaring med instruktørene M. og J. i min jobb som lærer? Jeg tror noen av mine refleksjoner fra timene på mitt treningssenter har overføringsverdi til klasserommet.      
Bilde 1


1. Si hei til hver enkelt elev ved begynnelsen av hver time. På treningssenteret samler instruktøren inn påmeldingslapper før hver time begynner. I barneskolen har jeg inntrykk av at læreren står i døra og håndhilser på hver elev før timen. En kollega av meg (på vg1) krever at elevene skal si hei til henne i begynnelsen av hver time. Jeg liker tanken bak det.

2. Møt opp i klasserommet i god tid før timen begynner (dersom det er praktisk mulig). Instruktør M. sier alltid at vi må fortelle ham om skader eller lignende når han går rundt og samler inn påmeldingslapper. Hvis jeg er tidlig ute til timen vil det være lettere for elevene å melde fra om at de for eksempel har vondt i hodet eller har glemt å gjøre leksene uten å bruke undervisningstiden til dette.

3. Ha en tydelig plan for timen, og sørg for at denne blir kommunisert til elevene på en ryddig måte. På skolen er målet å lære. På treningssenteret er målet å trene. Jeg liker at instruktør M. forteller planen for timen, og at han faktisk følger den. Instruktør J. ga oss også en plan for timen, men han ble for opptatt av å snakke om planen istedenfor å utføre den.

4. Kjenn ditt publikum. Instruktør J. visste tydeligvis ikke hva slags timer vi var vant til. Hans time føltes virkelig som ”Trim for eldre” på NRK i de gode gamle dager, og en av damene sa etterpå i garderoben at hun lurte på om instruktøren egentlig skulle ha hatt time på et sykehjem i nærheten.

5. Vær en god rollemodell. Vis hva som skal gjøres.  Instruktør M. presser oss alltid når vi er på vei opp mot første pulstopp, og hvis noen da stopper for en vannpause roper han noe a la dette: ”ikke gi deg nå”, ”du klarer en sang til før du trenger å drikke”, eller rett og slett ”forandring gjør vondt”. Det gjør ofte at jeg klarer å gi det lille ekstra selv om jeg er utrolig sliten. Lurer du på hva instruktør J. gjorde? Han hoppet lavest av alle, og drakk vann, mens vi hoppet og spratt uten å helt skjønne hva vi skulle gjøre.
Bilde 2
Jeg skal ærlig innrømme at jeg også ble sliten av timen til instruktør J, men jeg tror det var mest fordi jeg selv måtte jobbe hardt for å finne min indre motivasjon. Det var en dame ved siden av meg som hoppet og spratt som om hun var på time med instruktør M. og jeg bestemte meg for at jeg skulle være like god som henne. Slik fikk jeg også et godt treningsutbytte av timen. Takk til denne damen!

Og jeg gleder meg allerede til neste time med instruktør M. og til å høre ham rope ut: ”ARE YOU READY?” til en fullstappet treningssal, og ikke minst rope ut "JAAAAAAA" tilbake til ham! 

Sunday, 23 November 2014

Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Vi lever i informasjonssamfunnet, og den nye informasjonsteknologien har definitivt kommet for å bli. Skolens utfordring er å ”bruke digitale medier som mer enn et verktøy”. Digitale ferdigheter ble en grunnleggende ferdighet i alle fag med Kunnskapsløftet (LK06) og det har resultert i enorme endringer i skolen de siste ni årene. Vi lærere har blitt sendt på kurs for å lære hvordan vi kan bruke den digitale informasjonsteknologien i alle fag. De fleste elever i videregående skole har fått sin egen private laptop, skolene har investert i smarte tavler og forlagene lager smarte bøker. Vi kan lese om leseopplæring på nettbrett, læring via dataspill og bruken av omvendt undervisning, såkalte flipped classrooms. Men fører alle disse endringene til økt læring?

Vi må tenke nytt
Til tross for at det finnes mye forskning på at systematisk og pedagogisk bruk av IKT i skolen har ført til økt læring slik som i Kongsberg kommune, hevder hjerneforskeren Manfred Spitzer at det ikke finnes grundig nok forskning som viser at bruken av disse digitale verktøyene gir økt læring (Aftenposten Kultur, 21. nov. s.11). Vi kan lese i mediene at barn og unge sliter digitalt og mangler digital kompetanse. Ludvigsen-utvalget jobber nå med en analyse av fremtidens skole. Deres mandat er å "vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden." Vi må tenke nytt om hvordan vi bruker den digitale informasjonsteknologien. Clayton Christensen (2008) hadde rett da han sa at måten skolen “have employed computers has been perfectly predictable, perfectly logical – and, if transforming learning is the goal, perfectly wrong” (side 73). 

Video 1: Changing Education Paradigms

Snakk om det
I læreplanene for de ulike fagene beskrives hva det innebærer å inneha kompetanse i hver og en av de fem grunnleggende ferdighetene. En stikkprøve på personalrommet ved min skole viser at minoriteten av mine kolleger har brukt tid på å diskutere systematisk hva det vil si å ha digitale ferdigheter i fagene de underviser i. For at skolen skal være en lærende organisasjon må vi åpne opp for erfaringsdeling. Snakke om det. Prøve ut nye ting. Og huske å også å involvere elevene i denne samtalen.

”Old paradigms die hard”
(Sitat 1)

Alle kan lære nye ting, så sant det blir forklart rolig og ordentlig, og gjerne av kolleger istedenfor fra innleide eksterne konsulenter. Jeg tror følgende endringer i praksis (eller skal vi kalle det kjøreregler?) og kunnskapssyn kan gi økt læring og være med på å gi elevene den kompetansen de vil trenge i fremtiden.

 #1 Kreativitet uten Google
Hvor ble det av den gode, gammeldagse idémyldringen der elevene satt i grupper og lagde tankekart? Legg vekk datamaskinene og minn elevene på at de allerede besitter mye kunnskap og kreativitet. La dem finne fram til denne kreativiteten før de slippes løs på Internett.

#2 Internalisering av paratkunnskapen
Paratkunnskapen må internaliseres uten bruk av digitale medier. Det å ha kunnskap i dagens samfunn er ikke det samme som det var å ha kunnskap før Internett, smarttelefoner og trådløst nettverk. Detaljert kunnskap kan raskt finnes ved et enkelt søk på nettet, og mange elever ser ikke nytten av å faktisk lære for eksempel hovedsteder, dikt og årstall utenat. Men noe blir borte i elevenes dannelsesprosess når de må bruke Internett for å slå opp all kunnskap de trenger. 

Video 2: Kahoot!

Kahoot kan være et digitalt verktøy som hjelper med å befeste paratkunnskapen Det er viktig at elevene lærer seg en basiskunnskap som må internaliseres i dem, og som de deretter kan finne frem når det trengs. Et eksempel kan være når de øver på å snakke sitt andre fremmedspråk. Da nytter det ikke å måtte slå opp alle verbformene de trenger i en digital ordbok. Hvordan ville flyten i en slik samtale vært?

#3 Få oversikt over fagstoffet
Hjelp elevene med å se helheten i stoffet de jobber med uten bruk av digitale verktøy. Mangelen på paratkunnskap gjør at det kan bli vanskelig å få oversikten over for eksempel krigsforløpet til andre verdenskrig dersom elevene må slå opp hver eneste hendelse. I historie kan elevene bruke Internett til å finne informasjon om et hendelsesforløp de studerer, og deretter kan de lage en tidslinje med farget papir, tusjer og bilder, og henge opp tidslinjen i klasserommet. Eventuelt kan det faglige stoffet henges opp som en oppslagstavle i klasserommet. 


Bilde 1: Oppslagstavle produsert av 7. klasse ved Aloha College i Spania, i mai 2012. Stine Pernille Raustøl (til venstre) og hennes kollega ved Aloha College, Louise Allen (til høyre).
#4 Kritisk tilnærming til kunnskap 
Elevene må reflektere over hvem som eier informasjonen de finner på Internett. Som språklærer oppfordrer jeg alltid elevene mine til å bruke digitale ordbøker når de står fast, og for å sjekke for eksempel bøyningsmønstre og kollokasjoner. Jeg lager en liste til dem med hvilke ordbøker som er gode, men det viser seg dessverre at de ofte allikevel tyr til Google Translate. Vi må lære elevene å stille seg kritiske til kunnskapen de finner på nett. Hvem redigerer ordbøkene de bruker? Hva er forskjellen på en artikkel de finner på Store Norske Leksikon og Wikipedia? Hvordan finner vi informasjon om hvem som redigerer disse sidene? Disse spørsmålene er det viktig at elevene reflekterer over.
 
(I 
mitt forrige blogginnlegg skrev jeg mer om kritisk tilnærming til informasjonen vi finner på Internett.)

#5 Verdsette lærebøkene
Lærebøkene er også gode kilder til kunnskap. Lærebøkene som lages til de ulike fagene har vært gjennom mange redigerings- og kontrollprosesser før de kommer ut på markedet. 


Bilde 2: Lærebøker. llustrasjonsfoto fra Blindern vgs.
Jeg er tilhenger av å bruke ulike kilder for å tilegne seg ny kunnskap, men jeg mener at vi ikke må glemme at de ulike lærebøkene også kan brukes i undervisningen til tross for at ”bok er ut og skjerm er inn".

Veien videre
Det har gått for langt i skolen nå, og mange lærere bruker IKT mer som et verktøy enn å faktisk utnytte mulighetene som finnes. Vi må endre praksis og sørge for at elevene ikke er avhengige av en datamaskin eller smarttelefon for å tilegne seg kunnskap, men at de også har en basiskunnskap i alle fag. Når paratkunnskapen er internalisert tror jeg vi vil kunne utdanne elever som er i stand til å løse problemer vi ennå ikke vet om. Det blir spennende å lese Ludvigsen-utvalgets innstilling i juni 2015.

**********
Bilder: 

Bilde 1: Oppslagstavle. Fra Aloha College i Spania, mai 2012. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Louise Allen og Fiona Del Aguila (Head of Department ved Aloha College). Fra Stine Pernille Raustøls private fotogalleri. Fotograf: Fiona Del Aguila.

Bilde 2: Lærebøker. Illustrasjonsfoto, tatt på Blindern vgs 12. mai 2015. Fra Stine Pernille Raustøls private fotogalleri. Fotograf: Stine Pernille Raustøl 


Bøker:

Disrupting class: how disruptive innovation will change the way the world learns. Clayton Christensen, Michael Horn, Curtis Johnson - McGraw-Hill - 2008

Grown up digital: how the net generation is changing your world. Don Tapscott - McGraw-Hill - 2009


Digitale tekster: 

"Blogg." Barn Og Unge Mangler Digital KompetanseWeb. 27 Apr. 2015.http://blogg.iktsenteret.no/content/20140930/barn-og-unge-mangler-digital-kompetanse

"Doc's Flipped Classroom!" Doc's Flipped Classroom! Web. 27 Apr. 2015.http://docsflippedclassroom.weebly.com/

"En Fjerdedel Av Norske 14-åringer Sliter Digitalt." NRK. Web. 27 Apr. 2015.http://www.nrk.no/norge/en-fjerdedel-av-norske-14-aringer-sliter-digitalt-1.12054360

"Filmer Om IKT I Læring Og Undervisning." Senter for IKT I UtdanningenWeb. 27 Apr. 2015.http://iktsenteret.no/ressurser/effekter-av-nettbrett-pa-skoleniva

"Fordeler Ved Dataspill." - Dataspill I SkolenWeb. 27 Apr. 2015.http://dataspilliskolen.no/fordeler-ved-dataspill

"Forside | Computerworld." Computerworld. Web. 27 Apr. 2015.http://www.cw.no/#!/artikkel/ipad/laerebrett-entusiastene

"Google Oversetter." Google Oversetter. Web. 27 Apr. 2015. https://translate.google.no/
"Informasjonssamfunn – Store Norske Leksikon." Store Norske Leksikon. Web. 27 Apr. 2015.https://snl.no/informasjonssamfunn

"Kunnskapsløftet." Udir.no -. Web. 27 Apr. 2015. http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/

"Ludvigsen-utvalget."Fremtidens Skole. Web. 27 Apr. 2015.http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/

"Læreplaner." Udir.no -. Web. 27 Apr. 2015. http://www.udir.no/lareplaner/

"Manfred Spitzer." - Wikipedia. Web. 27 Apr. 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Manfred_Spitzer


“Rammeverk For Grunnleggende Ferdigheter.”Udir.no -N.p., n.d. Web. 12 May 2015. http://www.udir.no/lareplaner/forsok-og-pagaende-arbeid/lareplangrupper/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/ 

"#Skolehverdagen: Bok Er Ut, Skjerm Er Inn." VG. Web. 27 Apr. 2015.http://www.vg.no/forbruker/teknologi/skole-og-utdanning/skolehverdagen-bok-er-ut-skjerm-er-inn/a/23332833/

"Smart Tavle." - Gyldendal. Web. 27 Apr. 2015. http://www.smarttavle.no/

"Stine På BI.": Hva Er Hindringene for God Bruk Av IKT I Utdanningen? Web. 27 Apr. 2015.http://maisybc.blogspot.no/2014/10/hva-er-hindringene-for-god-bruk-av-ikt.html

"Store Norske Leksikon." Store Norske LeksikonWeb. 27 Apr. 2015. http://www.snl.no/

"Tyske Hjerneforskere Avkles Av Norsk Intelligensia!"Dagbladet.no. Web. 27 Apr. 2015. http://www.dagbladet.no/2014/10/31/kultur/meninger/debatt/kronikk/barn/36004311/

"Velkommen." Wikipedia NO. Web. 27 Apr. 2015. http://wikipedia.no/


Sitater: 

Sitat 1: Grown up digital: how the net generation is changing your world Don Tapscott - McGraw-Hill - 2009, side 128



Trykte kilder:

Aftenposten Kultur, 21. november 2014

Video:


Video 1: “RSA Animate - Changing Education Paradigms.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 12 May 2015. https://www.youtube.com/watch?v=zdzfcdgpl4u

Video 2: “Kahoot.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 12 May 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=zypx6qp7fzu>