[Obs! Denne bloggposten er ikke del av vurderingen i studiet ”Ledelse i skolen” på BI.]
Det er stinn brakke. Mange har kommet hele 30 minutter før
tiden, bare for å få god plass. Timen var fullbooket for to dager siden. Musikken
suser i bakgrunnen, i et behagelig lydnivå. Det er tydelige tegn på at
instruktøren (vi kaller ham M.) allerede har vært i rommet for å gjøre seg
klar: musikk, utstyr, vannflaske. Så kommer M. gående inn, smiler, sier hei,
tuller og tøyser. Ønsker alle velkommen. Går rundt og samler inn
påmeldingslappene til alle som har vært så heldige å få plass på timen hans.
Han smiler, ser deg inn i øynene, og sier hei. Han tuller litt med dem han
kjenner, og sprer glede bare ved sin energiske måte.
For et par dager siden var det vikar. En helt ny instruktør.
Vi kaller ham J. Han sto ved døren inn til timen og samlet inn
påmeldingslappene. Han bevegde seg sindig og rolig. Han så deg ikke inn i
øynene. Da han ønsket velkommen var det igjen uten energi. Som om det siste han
hadde lyst til å gjøre denne dagen var å være instruktør for denne timen. Vi er
bortskjemt med svært gode og energiske instruktører, og jeg prøvde hele tiden å
fortelle meg selv at jeg måtte gi J. en sjanse. Han ga oss hvilepause de siste
20 sekundene av hver sang og jeg måtte virkelig jobbe med min indre motivasjon
for å få noe ut av denne timen..
Hva har så alt dette å
gjøre i en blogg om ledelse i skolen, tenker du kanskje nå?
Jo, i løpet av timen tenkte jeg: Hva kan jeg lære av dette?
På hvilken måte kan jeg bruke min erfaring med instruktørene M. og J. i min
jobb som lærer? Jeg tror noen av mine refleksjoner fra timene på mitt
treningssenter har overføringsverdi
til klasserommet.
![]() |
| Bilde 1 |
1. Si hei til hver enkelt elev ved begynnelsen av hver time. På treningssenteret
samler instruktøren inn påmeldingslapper før hver time begynner. I barneskolen
har jeg inntrykk av at læreren står i døra og håndhilser på hver elev før
timen. En kollega av meg (på vg1) krever at elevene skal si hei til henne i
begynnelsen av hver time. Jeg liker tanken bak det.
2. Møt opp i
klasserommet i god tid før timen begynner (dersom det er praktisk mulig).
Instruktør M. sier alltid at vi må fortelle ham om skader eller lignende når
han går rundt og samler inn påmeldingslapper. Hvis jeg er tidlig ute til timen
vil det være lettere for elevene å melde fra om at de for eksempel har vondt i
hodet eller har glemt å gjøre leksene uten å bruke undervisningstiden til
dette.
3. Ha en
tydelig plan for timen, og sørg for at denne blir kommunisert til elevene
på en ryddig måte. På skolen er målet å lære. På treningssenteret er målet å trene.
Jeg liker at instruktør M. forteller planen for timen, og at han faktisk følger
den. Instruktør J. ga oss også en plan for timen, men han ble for opptatt av å
snakke om planen istedenfor å utføre den.
4. Kjenn
ditt publikum. Instruktør J. visste tydeligvis ikke hva slags timer vi var
vant til. Hans time føltes virkelig som ”Trim for eldre” på NRK i de gode gamle
dager, og en av damene sa etterpå i garderoben at hun lurte på om instruktøren
egentlig skulle ha hatt time på et sykehjem i nærheten.
5. Vær en
god rollemodell. Vis hva som skal gjøres.
Instruktør M. presser oss alltid når vi er på vei opp mot første
pulstopp, og hvis noen da stopper for en vannpause roper han noe a la dette:
”ikke gi deg nå”, ”du klarer en sang til før du trenger å drikke”, eller rett
og slett ”forandring gjør vondt”. Det gjør ofte at jeg klarer å gi det lille
ekstra selv om jeg er utrolig sliten. Lurer du på hva instruktør J. gjorde? Han
hoppet lavest av alle, og drakk vann, mens vi hoppet og spratt uten å helt
skjønne hva vi skulle gjøre.
![]() |
| Bilde 2 |
Jeg skal ærlig innrømme at jeg også ble sliten av timen til
instruktør J, men jeg tror det var mest fordi jeg selv måtte jobbe hardt for å
finne min indre motivasjon. Det var
en dame ved siden av meg som hoppet og spratt som om hun var på time med
instruktør M. og jeg bestemte meg for at jeg skulle være like god som henne.
Slik fikk jeg også et godt treningsutbytte av timen. Takk til denne damen!
Og jeg gleder meg allerede til neste time med instruktør M.
og til å høre ham rope ut: ”ARE YOU READY?” til en fullstappet treningssal, og ikke minst rope ut "JAAAAAAA" tilbake til ham!




