"Everyone shines given the right lighting".

Nyere forskning viser at personlighet har større påvirkning på læring enn intelligens. Kan skolen dra nytte av personlighetstester som femfaktormodellen og Carl Jungs typeteori for å øke elevenes læring? Vil samarbeidet i personalet kunne bli mer effektivt hvis man kartlegger de ansattes personlighetstyper og bruker disse aktivt i hverdagen? Jeg tror svaret er ja.

"With respect to learning, personality is more useful than intelligence for 
guiding both students and teachers." 

Dr. Arthur Poropat
[Sitat 1]

Er vi virkelig så forskjellige? 

Hva er det som gjør at Kari og Ola kaster seg over oppgaver med stor iver? De diskuterer med sidemannen, og er svært engasjerte. Entusiasmen er stor! Per, Pål og Espen, derimot, trenger å få forklart instruksene flere ganger, og vil gjerne lese nøye gjennom instruksen en gang til før de svarer på oppgaven. Hvorfor har vi en slik ulik tilnærming til oppgaveløsning? Hvis man skal tro Carl Jungs typeindex, er Kari og Ola ekstroverte, mens Per, Pål og Espen er introverte. 

Vi har ulike personlighetspreferanser
Ved å bli bevisst på hva slags type personlighet vi selv og andre har, kan vi tilrettelegge for nok variasjon slik at vi får til et samarbeid der den enkelte får benyttet egen kompetanse, og der man forstår egne styrker og svakheter i gruppen. Jungiansk typeindex (nevnt over) måler menneskers preferanser langs fire "hovedlinjer" (dimensjoner) i personligheten:

1. Energi – retning på personens energi. (Ekstroversjon – Introversjon.)
2. Opplevelse – hvordan vi oppfatter informasjon. (Sansning – Intuisjon.)
3. Avgjørelse – hvordan vi vurderer og beslutter. (Tenkning – Følelse.)
4. Livsstil – hvordan vi foretrekker å innrette oss. (Avgjørelse – Opplevelse.)

Kort forklart kan man si at vi har alle en ulik preferanse innen de fire hovedlinjene, og vi har en tendens til å bruke den ene mer enn den andre. Et eksempel kan være at vi tar har en tendens til å ta beslutninger mer basert på tenkning enn på følelser. Vi har én preferanse i hver av de fire hovedlinjene, og dette kan gi 16 ulike kombinasjoner av preferanser. Resultatet av mine svar var at jeg er en ENFP, altså Ekstrovert, Intuisjon, Følelse og Opplevelse. Men hvordan kan vi så bruke bevissthet om personlighetstyper i undervisningen? 

Ta hensyn til de ulike typene

For meg var det en aha-opplevelse å få lære om disse personlighetspreferansene. Plutselig forsto jeg litt mer av hvorfor enkelte av mine elever oppfører seg som de gjør i klasserommet. Susan Cain hevder i videoen nedenfor og i boksuksessen ”Quiet” at de fleste skoler og arbeidsplasser er tilrettelagt for ekstroverte, med et sterkt fokus på samarbeidslæring og refleksjon i fellesskap. Introverte personer, derimot, tenker best når de er for seg selv og trenger tid og ro til å fordype seg i det de arbeider med (Ringstad og Ødegård 2001, s. 15). Det tas ikke nok hensyn til introverte i skolen.

Vi må variere undervisningen nok slik at vi tar hensyn til begge typer personlighet. Det er allikevel viktig å huske på at dette kun er preferanser, og mange mener at introverte må lære å kommunisere i en verden der kommunikasjon er alfa og omega. Allikevel mener jeg det er viktig at en tydelig ekstrovert lærer som meg selv lærer meg å gi nok variasjon i undervisningen slik at jeg også gir de introverte en sjanse til å ta inn stoffet på sin måte. Hvis en elev alltid vil jobbe på grupperommet så kan det faktisk hende at han er introvert og trenger fred og ro rundt seg. 

"Teachers who vary their teaching styles after learning about personality type often find they can motivate and teach a wider range of students, because they are developing diverse approaches that better meet the needs of all students."
[Sitat 2]

Personlighetstyper og en praktisk gruppeoppgave
Uken før påske var studentene ved ”Ledelse i skolen” på BI samlet til to dager med forelesning og seminar der det ble gjennomført ledertrening basert på studentenes egne ledelsesprofiler. Dag to begynte med at vi ble delt inn i grupper og først brukte en del tid på å snakke om våre personlighetspreferanser og hvilke styrker og utfordringer teamet vårt ville ha før gruppeoppgaven ble utdelt.

Bilde 1: Min gruppe og vår 4,05 meter lange marihønebro

I et team har man ulike roller, men man kan også ta roller dersom ens vante rolle er tatt av noen andre . Teamkompasset beskriver åtte teamroller og plasserer Jungs typer i disse rollene.

Bilde 2: Teamkompasset og Jungs personlighetstyper

Det at vi brukte tid på å snakke om de ulike personlighetspreferansene i teamet og deretter plasserte dem i Teamkompasset (Bilde 3, over) før oppgaven ble utdelt, gjorde at vi var godt forberedt på hvem som kom til å ta de ulike rollene da vi endelig fikk vite hva vi skulle gjøre. 
Vi skulle bygge en ”marihønebro” etter visse kriterier. Det var en god spredning av de ulike rollene, og vi fylte disse rollene stort sett som forventet. 

Bilde 3: ENFP. Nytenkerne. Marihønebroa.

For de to nytenkerne mistet oppgaven raskt nyhetsverdi, og det ble kjedelig (Ringstad og Ødegård 2001, s. 58). Etter at bruene var målt opp og vinneren var kåret reflekterte vi over hvorfor det gikk som det gikk.

Hva lærte vi av marihønebroa? 

I min gruppe opplevde vi at alles handlinger og reaksjoner på svært mange måter kunne kobles til våre personlighetspreferanser. Vi hadde brukt tid på å snakke om våre styrker og svakheter, og hadde på forhånd prøvd å forutse hvordan dette ville vises i praksis. Og det ble ofte slik vi hadde forutsett. Ett spørsmål som for øvrig dukket opp var: 

Ville vi ha løst oppgaven på samme måte dersom vi ikke hadde kjent hverandre og hverandres personlighetspreferanser? 

Den neste gruppeoppgaven ga oss svaret: nei. (Mer om denne oppgaven i et senere blogginnlegg.)

Hva er overføringsverdien til vår arbeidshverdag?

For å få til en god gruppeprosess er det viktig å snakke om forventninger, roller og mål før man setter i gang med arbeidet. Hvis din skole har anledning til det, vil jeg anbefale dere å jobbe med Jungs persontypeindex for å få til et enda bedre samarbeid mellom personalet, og en enda tydeligere ledelse. Det vil også kunne være hensiktsmessig å tenke etter hva slags preferanser elevene dine har, og tilrettelegge deretter. 

*********************************************************************
Kildeliste

Bøker:

Ringstad, Hallvard E. og Thor Ødegård. 2012. Typeforståelse: Jungs typepsykologi - en praktisk innføring. Bergen: Optimas.


Digitale tekster:
Christensen, Bo, "Bedre å være flittig enn smart", Forskning.no, http://forskning.no/hjernen-psykologi-skole-og-utdanning/2015/02/personlighet-pavirker-karakterene-mer-enn-intelligens Lesedato 31.03.2015

Lahey, Jessica, "Introverted Kids Need to Learn to Speak up at School", The Atlantic, http://www.theatlantic.com/national/archive/2013/02/introverted-kids-need-to-learn-to-speak-up-at-school/272960/ Lesedato 30.03.2015

Optimas, "Hva kan vi bruke JTI til?", http://www.optimas.no/jtibruk.htm Lesedato 31.03.2015

Optimas, "Den Jungianske Typeindex", http://www.optimas.no/jti_jung.htm Lesedato 31.03.2015

SAPA Project Model, Five-Factor Model, http://www.personalityresearch.org/bigfive.html Lesedato 31.03.2015  

Skre, Ingunn B., "Introvert", Store Norske Leksikon, https://snl.no/introvert Lesedato 31.03.2015

Skre, Ingunn B., "Ekstrovert", Store Norske Leksikon, https://snl.no/ekstrovert Lesedato 31.03.2015 

Skre, Ingunn B., "Personlighet", Store Norske Leksikon, https://snl.no/personlighet Lesedato 31.03.2015

The Power of Introverts, "About the Author", http://www.thepowerofintroverts.com/about-the-author/ Lesedato 31.03.2015 

White, Genevieve, "Seen but not heard: the introverts in our classrooms", The Guardian,  http://www.theguardian.com/teacher-network/teacher-blog/2012/may/02/introverts-classrooms-education Lesedato 31.03.2015 

Wikipedia, "Jungiansk typeindeks", http://no.wikipedia.org/wiki/Jungiansk_typeindeks Lesedato 31.03.2015

Wikipedia, "Personlighetstype", http://no.wikipedia.org/wiki/Personlighetstype Lesedato 09.04.2015

Wikipedia, "Quiet: The Power of Introverts in a World that Can't Stop Talking", http://en.wikipedia.org/wiki/Quiet:_The_Power_of_Introverts_in_a_World_That_Can%27t_Stop_Talking Lesedato 31.03.2015

Video:

Cain, Susan, "The Power of Introverts", TED.com,  http://www.ted.com/talks/susan_cain_the_power_of_introverts Lesedato 30.03.2015

Sitat

Tittel: “Manifesto, By Susan Cain.” The Power of Introverts RSS. N.p., n.d. Web. 12 May 2015. http://www.thepowerofintroverts.com/sixteen-things-i-believe/

Sitat 1: Griffith University, http://app.griffith.edu.au/news/2014/12/22/personality-outsmarts-intelligence-at-school/ Lesedato 31.03.2014

Sitat 2: The Myers & Briggs Foundation, http://www.myersbriggs.org/type-use-for-everyday-life/type-and-learning/ Lesedato 09.04.2015

Bilder
Bilde 1: Bilde hentet fra Stine Pernille Raustøls private bildegalleri, tatt 24. mars 2015. Fotograf: Camilla Landsverk.

Bilde 2: Einarsen, Lars Asle. "Teamrollene og Jung-typene". Illustrasjon. Presentert på forelesning i studiet "Ledelse i skolen" på BI Oslo 24. mars 2015.

Bilde 3: Bilde hentet fra Stine Pernille Raustøls private bildegalleri, tatt 24. mars 2015. Fotograf: Camilla Landsverk.

Kommunikasjonsutfordringer

Klokka på veggen viser 15.25 i auditoriet på Grantreet skole. Lufta er varm og tett. Midt i rommet sitter Per og sover. Han prøver ikke en gang å skjule at han mener han har full rett til å ta seg en blund. Thomas retter prøver for harde livet, og håper at han ikke blir oppdaget av den innleide konsulenten som snart har snakket i halvannen time om en pedagogisk endring skolen skal gjøre. Det er andre gang hun besøker skolen, og hun tenker med skrekk og gru på sitt første besøk da alle bare satt der og virket svært likegyldige til denne nye, lovpålagte pedagogiske endringen hun snakket om. Dagen i dag er akkurat lik. Dessverre. Hanne og Astrid sitter på bakerste benk og surfer på nett. De gidder ikke en gang å late som om de følger med. På andre rad, derimot, rett bak ledelsen og de administrativt ansatte, sitter Berit, Truls og Åse og følger ivrig med på det som blir sagt. Truls tar til og med notater. Berit har lyst til å stille noen oppklarende spørsmål, men har jobbet ved skolen såpass lenge nå at hun kjenner til de holdningene som er i personalet; still spørsmål etter møtet. Som vanlig kommer det kommentarer titt og ofte fra Arne, en av skolens engasjerte lærere. Den stakkars foredragsholderen Karine blir stadig varmere i kinnene der hun prøver å få personalgruppa til å holde ut bare fem minutter til.

Kjenner du deg igjen? Kunne dette ha vært din skole? Min skole? Er det noen som har en slik opplevelse av personalmøtene ved arbeidsplassen sin?

Hva er utfordringen?
Kommunikasjonsutfordringen i dette konstruerte scenarioet fra Grantreet skole er at den innleide konsulenten Karine dessverre ikke når frem til de hun snakker til. Hvordan kan man kommunisere på en måte som gjør at sender (foredragsholderen) vet at hennes intenderte budskap (foredraget) har nådd fram til mottaker (personalgruppa ved skolen), slik det illustreres i Prosessmodellen.

Video 1: Prosessmodellen

Løsningen er toveis symmetrisk kommunikasjon, som kjennetegnes ved at man ønsker “å oppnågjensidig forståelse og læring, gjennom å forsøke å avdekke kjernen tiluenigheten (de styrende verdiene bak), men ikke for nødvendigvis å komme fremtil enighet”. Ved å forstå hverandre bedre kan man også lettere forstå hvorfor man er uenige. Hva burde de impliserte partene i det konstruerte scenariet ved Grantreet skole ha gjort for å få til en mer hensiktsmessig kommunikasjon?

Unngå halvannen times foredrag

Kommunikasjon må gå begge veier, og organisasjonen må oppdage ”hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i en organisasjon” (Arnulf & Peggy  2013, s. 101). Det ville vært mye mer hensiktsmessig hvis den innleide konsulenten hadde lagt opp til ”aktiv kunnskapsbygging i personalet” (Roald 2012, s. 106).  I Stortingsmelding 30 kan vi lese at skolen skal anses som en lærende organisasjon der skolens kompetanse må ”utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov”. For å lykkes med dette må læring fra toppen og ned kastes på bålet, gjensidig læring og forståelse må være målet, slik det illustreres i Wells’ læringssyklus.

Bilde 1: Wells' læringssyklus (Roald, 2012)

Målet er altså læring med høy intensjonalitet (Roald 2012, s. 106) der læringen foregår i fellesskap. Innsikt og kunnskapsbygging måtte hele tiden ha vært i fokus for alle de impliserte partene (Roald 2012).

Vær bevisst på mentale modeller
Kommunikasjon påvirkes av hvilke mentale modeller som styrer våre handlinger, altså hvilke ”dypt integrerte kulturer, antakelser eller tankebilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler”. Det er lett å komme inn i “uproduktive tankemønstre” (Arnulf & Peggy 2013, s. 153) som kan bli ”til hinder for konstruktiv utvikling og læring i skolen” hvis man ikke er seg bevisst disse mentale modellene i kommunikasjon med andre. Lærerne ved Grantreet skole burde ha endret sin innstilling til foredraget. Istedenfor å tenke at de har halvannen time hvor de kan ta seg en blund eller surfe på nett, bør de endre sine mentale modeller og være innstilt på at de faktisk kunne lære noe av den innleide konsulenten og i samhandling med kollegene.

Bruk dobbeltkretslæring
Foredragsholder Karine burde hatt et formøte med ledelsen og fagkoordinatorene før første foredrag der de kunne avklart hvilke mentale modeller som er gjeldende i deres kommunikasjon. Dette burde være en likeverdig dialog der det er lett for alle å komme med innspill (Berg 2013). Alle de tre partene (foredragsholderen, fagkoordinatorene og ledelsen) kunne snakket om hvilke utfordringer de forventet ved innføringen av nevnte lovpålagte pedagogiske endring, samt diskutere ulike løsninger for hvordan de kan møte disse utfordringene. Målet med samtalen må være å få til toveis symmetrisk kommunikasjon. Dette vil gi økt forpliktelse fra alle involverte parter, og er en god metode for å få de som løsningene gjelder med på laget.

Bilde 2: Dobbeltkretslæring (Argyris og Schøn)

Formøtet må deretter bli fulgt opp av et evalueringsmøte etter første foredrag, der de tre partene i kommunikasjonen bruker Argyris og Schøns modell for dobbelkretslæring som metode (Arnulf & Peggy , 2013). De må ikke bare nødvendigvis endre handling, men også endre styrende verdier. Til sist bør det være en evaluering av hele prosjektet. I disse samtalene er det essensielt at alle partene er åpen for at de muligens ikke har sett hele bildet, at de andre kan ha sett noe de har gått glipp av, og at uenighet og feil kan føre til lærdom (Arnulf & Peggy  2013, s. 156). Målet er nødvendigvis ikke enighet, men en dypere forståelse av hva som gikk galt i og hvordan partene kan endre seg for å forbedre kommunikasjonen og øke kunnskapsbyggingen (Roald 2012). Bruk aktiv lytting som metode. Personalgruppa kan også bli utfordret på å reflektere over egen nonverbal kommunikasjon og hvilke signaler det sendte ut til de andre i rommet.

Hva kan vi lære av det fiktive scenarioet fra Grantreet skole? 
Kommunikasjonsutfordringer kan løses med dialog og involvering. For å bli en lærende organisasjon er det viktig at skolen jobber med løsninger som inkluderer hele personalet istedenfor at nye satsingsområder bare blir bestemt ovenfra. Når det blir knute på tråden er det viktig å søke gjensidig forståelse og læring. Kun da kan man få til endring som forplikter og som fungerer.  

*********

Bilder: 

Bilde 1: Wells' læringssyklus, fra power point-presentasjon på forelesning med Knut Roald på BI i Oslo 23. februar 2015

Bilde 2: Dobbeltkretslæring, fra side 153 i Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn.Kommunikasjon for Ledere Og Organisasjoner. Bergen: Fagbokforl., 2014. Print. (Bildet er tatt fra Stine Pernille Raustøl personlige bildegalleri.)

Bøker:

Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn.Kommunikasjon for Ledere Og Organisasjoner. Bergen: Fagbokforl., 2014. Print.

Roald, Knut. Kvalitetsvurdering Som Organisasjonslæring: Når Skole Og Skoleeigar Utviklar Kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, 2012. Print.

Digitale tekster:

"Aktiv Lytting Og Respekt for Hverandre." - Helse- Og Oppvekstfag. Web. 27 Apr. 2015. http://ndla.no/nb/node/18730

"En Lærende Organisasjon."Læringsmiljøsenteret. Web. 27 Apr. 2015. http://laringsmiljosenteret.uis.no/organisasjon-og-ledelse/en-laerende-organisasjon/laerernes-og-skolens-laering-senges-fem-disipliner-article81702-12648.html

“God Kommunikasjon - Alle Tiders Kommunikasjon AS.” Alle tiders kommunikasjon. N.p., 2014. Web. 7 May 2015. http://www.alletiderskommunikasjon.no/2014/05/hva-er-god-kommunikasjon/

"Hva Er Ikke-verbal Kommunikasjon?" - Kommunikasjon Og Kultur 1. Web. 27 Apr. 2015. http://ndla.no/nb/node/55568?fag=6118

"Kommunikasjonsmodeller Og Forståelse." - Kommunikasjon Og Kultur 1. Web. 27 Apr. 2015. http://ndla.no/nb/node/21800?fag=6118

"St.meld. Nr. 030 (2003-2004)." Regjeringen.no. Web. 27 Apr. 2015. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-030-2003-2004-/id404433/?docId=STM200320040030000DDDEPIS&q=lærende organisasjon&navchap=1&ch=3

"Tenketing.net." » Mentale Modeller. Web. 27 Apr. 2015. http://tenketing.net/2008/04/03/mentale-modeller/

Video:

"Prosessmodellen." YouTube. YouTube. Web. 27 Apr. 2015. https://www.youtube.com/watch?v=rs9BvmkBSoA

Are you ready?

[Obs! Denne bloggposten er ikke del av vurderingen i studiet ”Ledelse i skolen” på BI.]

Det er stinn brakke. Mange har kommet hele 30 minutter før tiden, bare for å få god plass. Timen var fullbooket for to dager siden. Musikken suser i bakgrunnen, i et behagelig lydnivå. Det er tydelige tegn på at instruktøren (vi kaller ham M.) allerede har vært i rommet for å gjøre seg klar: musikk, utstyr, vannflaske. Så kommer M. gående inn, smiler, sier hei, tuller og tøyser. Ønsker alle velkommen. Går rundt og samler inn påmeldingslappene til alle som har vært så heldige å få plass på timen hans. Han smiler, ser deg inn i øynene, og sier hei. Han tuller litt med dem han kjenner, og sprer glede bare ved sin energiske måte.

For et par dager siden var det vikar. En helt ny instruktør. Vi kaller ham J. Han sto ved døren inn til timen og samlet inn påmeldingslappene. Han bevegde seg sindig og rolig. Han så deg ikke inn i øynene. Da han ønsket velkommen var det igjen uten energi. Som om det siste han hadde lyst til å gjøre denne dagen var å være instruktør for denne timen. Vi er bortskjemt med svært gode og energiske instruktører, og jeg prøvde hele tiden å fortelle meg selv at jeg måtte gi J. en sjanse. Han ga oss hvilepause de siste 20 sekundene av hver sang og jeg måtte virkelig jobbe med min indre motivasjon for å få noe ut av denne timen..

Hva har så alt dette å gjøre i en blogg om ledelse i skolen, tenker du kanskje nå?

Jo, i løpet av timen tenkte jeg: Hva kan jeg lære av dette? På hvilken måte kan jeg bruke min erfaring med instruktørene M. og J. i min jobb som lærer? Jeg tror noen av mine refleksjoner fra timene på mitt treningssenter har overføringsverdi til klasserommet.      

Bilde 1

1. Si hei til hver enkelt elev ved begynnelsen av hver time. På treningssenteret samler instruktøren inn påmeldingslapper før hver time begynner. I barneskolen har jeg inntrykk av at læreren står i døra og håndhilser på hver elev før timen. En kollega av meg (på vg1) krever at elevene skal si hei til henne i begynnelsen av hver time. Jeg liker tanken bak det.

2. Møt opp i klasserommet i god tid før timen begynner (dersom det er praktisk mulig). Instruktør M. sier alltid at vi må fortelle ham om skader eller lignende når han går rundt og samler inn påmeldingslapper. Hvis jeg er tidlig ute til timen vil det være lettere for elevene å melde fra om at de for eksempel har vondt i hodet eller har glemt å gjøre leksene uten å bruke undervisningstiden til dette.

3. Ha en tydelig plan for timen, og sørg for at denne blir kommunisert til elevene på en ryddig måte. På skolen er målet å lære. På treningssenteret er målet å trene. Jeg liker at instruktør M. forteller planen for timen, og at han faktisk følger den. Instruktør J. ga oss også en plan for timen, men han ble for opptatt av å snakke om planen istedenfor å utføre den.

4. Kjenn ditt publikum. Instruktør J. visste tydeligvis ikke hva slags timer vi var vant til. Hans time føltes virkelig som ”Trim for eldre” på NRK i de gode gamle dager, og en av damene sa etterpå i garderoben at hun lurte på om instruktøren egentlig skulle ha hatt time på et sykehjem i nærheten.

5. Vær en god rollemodell. Vis hva som skal gjøres.  Instruktør M. presser oss alltid når vi er på vei opp mot første pulstopp, og hvis noen da stopper for en vannpause roper han noe a la dette: ”ikke gi deg nå”, ”du klarer en sang til før du trenger å drikke”, eller rett og slett ”forandring gjør vondt”. Det gjør ofte at jeg klarer å gi det lille ekstra selv om jeg er utrolig sliten. Lurer du på hva instruktør J. gjorde? Han hoppet lavest av alle, og drakk vann, mens vi hoppet og spratt uten å helt skjønne hva vi skulle gjøre.

Bilde 2

Jeg skal ærlig innrømme at jeg også ble sliten av timen til instruktør J, men jeg tror det var mest fordi jeg selv måtte jobbe hardt for å finne min indre motivasjon. Det var en dame ved siden av meg som hoppet og spratt som om hun var på time med instruktør M. og jeg bestemte meg for at jeg skulle være like god som henne. Slik fikk jeg også et godt treningsutbytte av timen. Takk til denne damen!

Og jeg gleder meg allerede til neste time med instruktør M. og til å høre ham rope ut: ”ARE YOU READY?” til en fullstappet treningssal, og ikke minst rope ut "JAAAAAAA" tilbake til ham! 

Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Vi lever i informasjonssamfunnet, og den nye informasjonsteknologien har definitivt kommet for å bli. Skolens utfordring er å ”bruke digitale medier som mer enn et verktøy”. Digitale ferdigheter ble en grunnleggende ferdighet i alle fag med Kunnskapsløftet (LK06) og det har resultert i enorme endringer i skolen de siste ni årene. Vi lærere har blitt sendt på kurs for å lære hvordan vi kan bruke den digitale informasjonsteknologien i alle fag. De fleste elever i videregående skole har fått sin egen private laptop, skolene har investert i smarte tavler og forlagene lager smarte bøker. Vi kan lese om leseopplæring på nettbrett, læring via dataspill og bruken av omvendt undervisning, såkalte flipped classrooms. Men fører alle disse endringene til økt læring?

Vi må tenke nytt

Til tross for at det finnes mye forskning på at systematisk og pedagogisk bruk av IKT i skolen har ført til økt læring slik som i Kongsberg kommune, hevder hjerneforskeren Manfred Spitzer at det ikke finnes grundig nok forskning som viser at bruken av disse digitale verktøyene gir økt læring (Aftenposten Kultur, 21. nov. s.11). Vi kan lese i mediene at barn og unge sliter digitalt og mangler digital kompetanse. Ludvigsen-utvalget jobber nå med en analyse av fremtidens skole. Deres mandat er å "vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden." Vi må tenke nytt om hvordan vi bruker den digitale informasjonsteknologien. Clayton Christensen (2008) hadde rett da han sa at måten skolen “have employed computers has been perfectly predictable, perfectly logical – and, if transforming learning is the goal, perfectly wrong” (side 73). 

Video 1: Changing Education Paradigms

Snakk om det

I læreplanene for de ulike fagene beskrives hva det innebærer å inneha kompetanse i hver og en av de fem grunnleggende ferdighetene. En stikkprøve på personalrommet ved min skole viser at minoriteten av mine kolleger har brukt tid på å diskutere systematisk hva det vil si å ha digitale ferdigheter i fagene de underviser i. For at skolen skal være en lærende organisasjon må vi åpne opp for erfaringsdeling. Snakke om det. Prøve ut nye ting. Og huske å også å involvere elevene i denne samtalen.

”Old paradigms die hard”

(Sitat 1)

Alle kan lære nye ting, så sant det blir forklart rolig og ordentlig, og gjerne av kolleger istedenfor fra innleide eksterne konsulenter. Jeg tror følgende endringer i praksis (eller skal vi kalle det kjøreregler?) og kunnskapssyn kan gi økt læring og være med på å gi elevene den kompetansen de vil trenge i fremtiden.

 #1 Kreativitet uten Google
Hvor ble det av den gode, gammeldagse idémyldringen der elevene satt i grupper og lagde tankekart? Legg vekk datamaskinene og minn elevene på at de allerede besitter mye kunnskap og kreativitet. La dem finne fram til denne kreativiteten før de slippes løs på Internett.

#2 Internalisering av paratkunnskapen

Paratkunnskapen må internaliseres uten bruk av digitale medier. Det å ha kunnskap i dagens samfunn er ikke det samme som det var å ha kunnskap før Internett, smarttelefoner og trådløst nettverk. Detaljert kunnskap kan raskt finnes ved et enkelt søk på nettet, og mange elever ser ikke nytten av å faktisk lære for eksempel hovedsteder, dikt og årstall utenat. Men noe blir borte i elevenes dannelsesprosess når de må bruke Internett for å slå opp all kunnskap de trenger. 

Video 2: Kahoot!

Kahoot kan være et digitalt verktøy som hjelper med å befeste paratkunnskapen Det er viktig at elevene lærer seg en basiskunnskap som må internaliseres i dem, og som de deretter kan finne frem når det trengs. Et eksempel kan være når de øver på å snakke sitt andre fremmedspråk. Da nytter det ikke å måtte slå opp alle verbformene de trenger i en digital ordbok. Hvordan ville flyten i en slik samtale vært?

#3 Få oversikt over fagstoffet

Hjelp elevene med å se helheten i stoffet de jobber med uten bruk av digitale verktøy. Mangelen på paratkunnskap gjør at det kan bli vanskelig å få oversikten over for eksempel krigsforløpet til andre verdenskrig dersom elevene må slå opp hver eneste hendelse. I historie kan elevene bruke Internett til å finne informasjon om et hendelsesforløp de studerer, og deretter kan de lage en tidslinje med farget papir, tusjer og bilder, og henge opp tidslinjen i klasserommet. Eventuelt kan det faglige stoffet henges opp som en oppslagstavle i klasserommet. 

Bilde 1: Oppslagstavle produsert av 7. klasse ved Aloha College i Spania, i mai 2012. Stine Pernille Raustøl (til venstre) og hennes kollega ved Aloha College, Louise Allen (til høyre).

#4 Kritisk tilnærming til kunnskap 

Elevene må reflektere over hvem som eier informasjonen de finner på Internett. Som språklærer oppfordrer jeg alltid elevene mine til å bruke digitale ordbøker når de står fast, og for å sjekke for eksempel bøyningsmønstre og kollokasjoner. Jeg lager en liste til dem med hvilke ordbøker som er gode, men det viser seg dessverre at de ofte allikevel tyr til Google Translate. Vi må lære elevene å stille seg kritiske til kunnskapen de finner på nett. Hvem redigerer ordbøkene de bruker? Hva er forskjellen på en artikkel de finner på Store Norske Leksikon og Wikipedia? Hvordan finner vi informasjon om hvem som redigerer disse sidene? Disse spørsmålene er det viktig at elevene reflekterer over.

 
(I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg mer om kritisk tilnærming til informasjonen vi finner på Internett.)

#5 Verdsette lærebøkene

Lærebøkene er også gode kilder til kunnskap. Lærebøkene som lages til de ulike fagene har vært gjennom mange redigerings- og kontrollprosesser før de kommer ut på markedet. 

Bilde 2: Lærebøker. llustrasjonsfoto fra Blindern vgs.

Jeg er tilhenger av å bruke ulike kilder for å tilegne seg ny kunnskap, men jeg mener at vi ikke må glemme at de ulike lærebøkene også kan brukes i undervisningen til tross for at ”bok er ut og skjerm er inn".

Veien videre

Det har gått for langt i skolen nå, og mange lærere bruker IKT mer som et verktøy enn å faktisk utnytte mulighetene som finnes. Vi må endre praksis og sørge for at elevene ikke er avhengige av en datamaskin eller smarttelefon for å tilegne seg kunnskap, men at de også har en basiskunnskap i alle fag. Når paratkunnskapen er internalisert tror jeg vi vil kunne utdanne elever som er i stand til å løse problemer vi ennå ikke vet om. Det blir spennende å lese Ludvigsen-utvalgets innstilling i juni 2015.

**********

Bilder: 

Bilde 1: Oppslagstavle. Fra Aloha College i Spania, mai 2012. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Louise Allen og Fiona Del Aguila (Head of Department ved Aloha College). Fra Stine Pernille Raustøls private fotogalleri. Fotograf: Fiona Del Aguila.

Bilde 2: Lærebøker. Illustrasjonsfoto, tatt på Blindern vgs 12. mai 2015. Fra Stine Pernille Raustøls private fotogalleri. Fotograf: Stine Pernille Raustøl 


Bøker:

Disrupting class: how disruptive innovation will change the way the world learns. Clayton Christensen, Michael Horn, Curtis Johnson - McGraw-Hill - 2008

Grown up digital: how the net generation is changing your world. Don Tapscott - McGraw-Hill - 2009

Digitale tekster: 

"Blogg." Barn Og Unge Mangler Digital Kompetanse. Web. 27 Apr. 2015.http://blogg.iktsenteret.no/content/20140930/barn-og-unge-mangler-digital-kompetanse

"Doc's Flipped Classroom!" Doc's Flipped Classroom! Web. 27 Apr. 2015.http://docsflippedclassroom.weebly.com/

"En Fjerdedel Av Norske 14-åringer Sliter Digitalt." NRK. Web. 27 Apr. 2015.http://www.nrk.no/norge/en-fjerdedel-av-norske-14-aringer-sliter-digitalt-1.12054360

"Filmer Om IKT I Læring Og Undervisning." Senter for IKT I Utdanningen. Web. 27 Apr. 2015.http://iktsenteret.no/ressurser/effekter-av-nettbrett-pa-skoleniva

"Fordeler Ved Dataspill." - Dataspill I Skolen. Web. 27 Apr. 2015.http://dataspilliskolen.no/fordeler-ved-dataspill

"Forside | Computerworld." Computerworld. Web. 27 Apr. 2015.http://www.cw.no/#!/artikkel/ipad/laerebrett-entusiastene

"Google Oversetter." Google Oversetter. Web. 27 Apr. 2015. https://translate.google.no/

"Informasjonssamfunn – Store Norske Leksikon." Store Norske Leksikon. Web. 27 Apr. 2015.https://snl.no/informasjonssamfunn

"Kunnskapsløftet." Udir.no -. Web. 27 Apr. 2015. http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/

"Ludvigsen-utvalget."Fremtidens Skole. Web. 27 Apr. 2015.http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/

"Læreplaner." Udir.no -. Web. 27 Apr. 2015. http://www.udir.no/lareplaner/

"Manfred Spitzer." - Wikipedia. Web. 27 Apr. 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Manfred_Spitzer

"Prinsipper for Opplæringen."Regjeringen.no. Web. 27 Apr. 2015. https://www.regjeringen.no/nb/dokument/dep/kd/hoeringer/hoeringsdok/2006/horing-ny-del-ii-til-lareplanverket-for-/3/id98452/

“Rammeverk For Grunnleggende Ferdigheter.”Udir.no -. N.p., n.d. Web. 12 May 2015. http://www.udir.no/lareplaner/forsok-og-pagaende-arbeid/lareplangrupper/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/ 

"#Skolehverdagen: Bok Er Ut, Skjerm Er Inn." VG. Web. 27 Apr. 2015.http://www.vg.no/forbruker/teknologi/skole-og-utdanning/skolehverdagen-bok-er-ut-skjerm-er-inn/a/23332833/

"Smart Tavle." - Gyldendal. Web. 27 Apr. 2015. http://www.smarttavle.no/

"Stine På BI.": Hva Er Hindringene for God Bruk Av IKT I Utdanningen? Web. 27 Apr. 2015.http://maisybc.blogspot.no/2014/10/hva-er-hindringene-for-god-bruk-av-ikt.html

"Store Norske Leksikon." Store Norske Leksikon. Web. 27 Apr. 2015. http://www.snl.no/

"Tyske Hjerneforskere Avkles Av Norsk Intelligensia!"Dagbladet.no. Web. 27 Apr. 2015. http://www.dagbladet.no/2014/10/31/kultur/meninger/debatt/kronikk/barn/36004311/

"Velkommen." Wikipedia NO. Web. 27 Apr. 2015. http://wikipedia.no/

Sitater: 

Sitat 1: Grown up digital: how the net generation is changing your world Don Tapscott - McGraw-Hill - 2009, side 128

Trykte kilder:

Aftenposten Kultur, 21. november 2014

Video:

Video 1: “RSA Animate - Changing Education Paradigms.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 12 May 2015. https://www.youtube.com/watch?v=zdzfcdgpl4u

Video 2: “Kahoot.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 12 May 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=zypx6qp7fzu>